Hva gjør strekkmetall så sterkt?

Innlegget er sponset

ANNONSE

Strekkmetall ser ut som et nett, men oppfører seg som en plate. Gangbanen i fabrikken, maskinvernet rundt roboten og den ventilerte fasaden på kontorbygget kan alle være laget av det samme materialet: en metallplate som er slisset og strukket til et mønster av masker, uten at noe er klippet bort og uten en eneste sveis. Den kombinasjonen av åpenhet og styrke i ett stykke er grunnen til at materialet har holdt stand i industrien i flere tiår, og til at arkitektene har oppdaget det på nytt.

Produktet er enklere enn det ser ut. Hos Tibnor ligger strekkmetall i karbonstål-programmet, fremstilt av plate fra coil som slisses og strekkes i samme operasjon. Resultatet er et sterkt og samtidig formbart materiale som kappes og monteres uten sammenføyning, og som veier langt mindre per kvadratmeter enn platen det ble laget av.

Slik lages strekkmetall

Fremstillingen forklarer egenskapene. Platen slisses i korte snitt og strekkes ut i samme bevegelse, så snittene åpner seg til masker, oftest romboide, noen ganger kvadratiske. Ingenting stanses bort, så det finnes ikke materialavfall slik det gjør ved perforering, der hvert hull er stål som betales og kastes. Strekkingen kaldbearbeider samtidig materialet, og maskenes vinklede stag virker som små ribber som gjør flaten stivere enn tykkelsen alene tilsier.

Like viktig er det som ikke finnes: skjøter. Et strekkmetallgitter er ett sammenhengende stykke metall, uten sveisepunkter som kan sprekke eller flettede tråder som kan løsne, slik det skjer i vevde nett. Det som er ett stykke fra starten, forblir ett stykke i drift.

Hvor tåler det mest juling?

Industrien var først ute, og bruken der viser materialets natur. Gangbaner, plattformer og trappetrinn i fabrikkanlegg utføres i strekkmetall fordi maskene gir fotfeste selv i vått og fett, samtidig som den åpne strukturen drenerer væske, slipper lys ned til nivået under og ikke samler smuss. Maskinvern og sikkerhetsskjermer er den andre klassikeren: gitteret stopper hender og gjenstander fra bevegelige deler, mens operatøren beholder full sikt til utstyret gjennom maskene.

Åpenheten er ikke pynt, den er funksjonen.

Fasader som puster

I byggeriet gjør de samme egenskapene en annen jobb. Som fasadekledning gir strekkmetall solskjerming, ventilasjon og lysinnslipp på én gang, og masker i formater fra fine 20×14 mm til grove fasademasker på 150×62 mm gir arkitekten en skala å spille på. Leverandørene fører maskeformer som romboid R43 og kvadratmaske Q16 i alt fra vanlig stål til syrefast stål, aluminium, kobber, messing og cortenstål, så uttrykk og korrosjonsmotstand velges uavhengig av hverandre.

Materialvalget følger miljøet: varmforsinket eller malt stål innendørs og i normal utelut, syrefast der kyst og kjemi krever mer, aluminium der vekten teller, og corten der fasaden skal ha den rustrøde patinaen. Hos Tibnor ligger både karbonstål, rustfritt stål og aluminium i samme lagersystem, så materialbyttet ikke betyr ny leverandør. Selve masken velges etter jobben, med tette, fine masker til vern og siling og åpne, grove masker til fasade og rekkverksfyll.

Velg maske og materiale etter jobben

Regelen er den samme som for annet konstruksjonsmateriale: start med funksjonen, ikke med utseendet. En gangbane trenger fotfeste og drenering, et maskinvern trenger sikt og avstand, en fasade trenger åpningsgrad og korrosjonsmotstand, og hvert av kravene peker mot sin kombinasjon av maske, tykkelse og materiale.

Strekkmetallets styrke er i praksis at ett og samme prinsipp, en slisset og strukket plate uten spild og uten skjøter, dekker alle tre jobbene. Det er derfor sjelden ett materiale løser så mye med så lite.